Mangfold og kvinner i elektrobransjen – «Jenterom, gutterom og mulighetsrom»

Mangfold og kvinner i elektrobransjen – «Jenterom, gutterom og mulighetsrom»

Veien til elektrobransjen, eller andre mannsdominerte yrker kan være lang for mange. Hvis kvinner opplever at kampen om å bli anerkjent som likeverdig og kompetent fortsetter videre i arbeidslivet har vi en stor likestillingsutfordring som bransjene må ta på alvor. Bransjene trenger ledere som har kunnskap og vet hvordan de skal lede organisasjoner, avdelinger og team hvor noen ansatte utgjør et mindretall. 

I dag overleverte Ung i dag utvalgets leder Loveleen Rihel Brenna en historisk utredning «Jenterom, gutterom og mulighetsrom»  til likestillingsminister Trine Skei Grande.

 

Det er første gang vi kaster lys på likestillingsutfordringer for barn og unge fra fødsel til de begynner med høyere utdanning. Det finnes mye forskning og mange statistikker som viser likestillingsutfordringer blant kvinner og menn. Vi har for eksempel forskning som ser på antall kvinnelige og mannlige ansatte i barnehagen, vi har rapporter om kjønnsdelt utdannings- og yrkesvalg osv… Men det er første gang vi ser hvordan barn blir møtt med ulike kjønnede forventninger i barnehagen, skolen, SFO, fritid, familien, media (også sosiale medier) og forbrukerområdet.

 

Å arbeide for likestilling betyr ikke at alle skal behandles likt. Heller ikke at «kjønnene skal bli like».

Likestilling er heller ikke et nullsum-spill mellom kjønnene. Å stille de samme kravene til mennesker som har ulike forutsetninger, kan føre til diskriminering. I dag er det vedtatt politikk at likestillingsarbeidet også handler om menn og gutter.

 

 

Ved hjelp av ulike eksempler fra barn og unges hverdag illustrerte utvalgsleder hvordan kjønn har betydning for hvordan gutter og jenter blir møtt ulikt.

Jeg først ta dere med inn i en gjennomsnittlig barnehage. Her som ellers i samfunnet blir gutter og jenter møtt forskjellig. Fra de er små, får jenter høre at de er søte og pene. Gutter får høre at de er tøffe og sterke. Ansatte som ser på egen praksis, kan oppdage at ved frokosten og i lunsjen blir guttene hørt og snakket til oftere enn jentene. Andre har observert at når barna skal ut for å leke, får guttene oftere hjelp til å kle på seg, selv når de ikke ber om det. Jenter får ros for at de er med å rydde bordet og passer de yngste barna. Vi ser at små barn hver dag får en mengde signaler om hva som er forventet av dem ut fra kjønn, sier Loveleen Rihel Brenna

 

Gjennom forskning, litteratur, erfaringer og kunnskap i utvalget, og i møte med barn og unge, har vi fått et innblikk i en oppvekst som stiller ulike krav til gutter og jenter.

– Jenter og gutter betaler en høy pris når de velger kjønnsutradisjonelle utdanninger. Mange trives, men noen forteller også om virkelig tøffe opplevelser; om mobbing, trakassering og utfrysning. Og om lærere som ikke ser hvor utsatte de er som minoritet i en klasse, og hvordan kulturen i klassen er definert av flertallet, sier utvalgsleder Loveleen Rihel Brenna

-Utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg handler ikke bare om elevenes interesser og valg, men også om å utnytte alles ressurser og kompetanse. Da må vi utfordre flertallets normer, privilegier og holdninger slik at ungdom får et mulighetsrom til å velge utradisjonelt, understreker Brenna.

Stikkord
,