Asker og Bærum bør fremskynde vedlikeholdsarbeid og benytte seg av moderne løsninger. De kan redde lokale entreprenører, forberede dem på fremtiden og innfri klimamål. 

Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS og Frank Jaegtnes, administrerende direktør i EFO - medlemmer i Skift - Næringslivets klimaledere. ‍

‍

Pandemien har snudd hverdagen opp ned for de fleste av oss, også fagarbeiderne og teknologene. Lokale entreprenører i Asker og Bærum opplever at ordreboka tynnes ut og at inntektsgrunnlaget svikter. Samtidig står nå mange av kommunens bygg tomme, fordi ansatte og elever er beordret til hjemmekontor og -skolering. 

‍

Mange av disse byggene har store behov for fornyelse som er notorisk vanskelig å planlegge, rett og slett fordi det også innebærer å flytte rundt på mennesker som vanligvis holder til der. Oppgradering av store bygg er komplisert nok som det er. Nå som de står tomme blir det lettere, også med tanke på smittevern. 

‍

Som Miljøstiftelsen Zero har poengtert i sin «grønne krisepakke», bør det gis økt investeringsstøtte til energirehabilitering av bygg. Gode eksempler er etterisolering, utskifting av vinduer, installasjon av solceller og styringssystemer og varmepumper. Og hva med en storsatsning på hjemmelading for elbil i borettslag? Dette er prosjekter som kan settes i gang raskt, og gi en umiddelbar positiv effekt på sysselsetting. 

‍

Samtidig må vi tenke fremover. Med klimakrisen og en enorm global omstilling i emning, må vi begrense pandemiens negative innvirkning på vår langsiktige konkurransekraft. Vi må støtte opp om nyvinninger i næringslivet som kan gjøre norske lokalsamfunn til vinnere i et verdensmarked myntet på null utslipp og sirkulære verdikjeder. 

‍

Dette kan man bidra til ved å stille strenge funksjonskrav i offentlige anskaffelser. Norske kommuner har en enorm påvirkningskraft på lokalt næringsliv som innkjøper av varer og tjenester. Erfaring har vist at krav om for eksempel nullutslipp, høy gjenvinningsgrad og bruk av miljøvennlige materialer, har ført raskt frem i Norge. 

‍

Næringslivet har god kjennskap til fremtidens løsninger, og kan tilby dem dersom anbudene ikke bare fokuserer på pris. Derfor er det viktig at også kommunens innkjøpere opparbeider god kjennskap til kriterier som fremmer slike løsninger. Her er for eksempel Difis Veiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser et bra sted å starte. 

‍

All kunnskap er imidlertid ikke tilgjengelig, og det er mange løyper som må gås opp med en vilje til å ta risiko. Skal vi bli best på bærekraft, må derfor også kommunen ha mot til å satse på prosjekter som baserer seg på innovasjon. 

‍

Kommunekassen ikke er utømmelig, men kriser krever ekstraordinære tiltak. Støtte til slike prosjekter kan også gis gjennom eksisterende nasjonale ordninger som Enova og Klimasats, og kommunen bør oppfordre og bistå lokale bedrifter til å søke her. 

‍

Samtidig får vi håpe på at regjeringen legger seg på samme linje, og velger å øke støtten til fremtidsrettede prosjekter som gir sysselsetting nå, og muligheter for langsiktig gevinst frem mot 2030 og 2050. Under finanskrisen i 2008 ble det gitt rentefrie lån til kommunene for oppussing av kommunale bygg. Det bør staten kunne tilby også nå. Denne krisen er etter alt å dømme større enn det vi opplevde den gang, samtidig som den inntreffer mye nærmere vår «deadline» for et utslippsfritt samfunn. 

‍

En krise er også en mulighet. Asker og Bærum har muligheten til å både sikre lokale arbeidsplasser, gjennomføre sårt trengt oppgradering av offentlige bygg og samtidig bidra til et mer klimavennlig og sirkulært Norge. Den muligheten håper vi kommunen griper.