Regjeringen kom fredag morgen ut med tillegg til energimeldingen, som dessverre ikke inneholdt noen virkemidler som vil forhindre det varslede kraftunderskuddet i Sør-Norge i løpet av de neste fire årene.

Regjeringen har valgt å bruke mange milliarder på å bygge vindkraft, men mangler søkelys på lokal energiproduksjon og energieffektivisering – to tiltak som beviselig ville vært med på å senke farten til kraftunderskuddet. Ved å bortprioritere energieffektivisering og lokal energiproduksjon står vi igjen med lite som kan hindre kraftunderskuddet som Statnett har varslet.

- Regjeringen gjør mye bra, men de har glemt noen av de viktigste tiltakene. Elektroforeningen har lenge kjempet for å få energieffektivisering på agendaen, og vi synes det er trist at regjeringen ikke legger mer vekt på dette konfliktfrie tiltaket. Det er nå vi må ta tak i problemet, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen EFO.

I meldingen utsetter regjeringen satsningen på energieffektivisering ved å spille ballen over til energikommisjonen som skal levere sin sluttrapport i desember. Satsningen på energieffektivisering må starte nå for at Norge skal ha mulighet til å unngå et kraftunderskudd. Det ser også ut til at solstrømsatsningen skyves enda lenger ut i tid, der regjeringen skriver at den vil «komme tilbake til Hurdalsplattformens ambisjon om å fastsette et mål for hvor stor produksjonen av solenergi skal være innen 2030 etter at energikommisjonen har lagt fram sin utredning.»

- Ved å utsette planer for energieffektivisering og lokal energiproduksjon, sørger regjeringen dessverre for at kraftunderskuddet kommer raskere enn det hadde trengt, og det er forbrukerne og industrien som sitter igjen med regningen, sier Jaegtnes og fortsetter: - For at Norge skal bli verdens første helelektriske samfunn, må vi løse kraftunderskuddskrisen før det er for sent. Jo mer kraft vi kan spare med energieffektivisering, jo mer kraft kan vi bruke på å elektrifisere og skape et grønnere Norge.

Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Nelfo, etterlyser en storstilt satsing på tiltak som gjør at forbrukere og næringsliv kan kutte energiforbruket og bidra til energiproduksjonen.

- Hvis de rette insentivene kommer på plass så vil man få store effekter på kort tid. Varmepumper, solceller, smarte styringssystemer for strøm og ENØK-tiltak trenger ikke saksbehandles av NVE, staten og kommunene. Det kan gjøres raskt og effektivt. Hvis man i revidert nasjonalbudsjett f.eks. fjerner momsen på slike tiltak har det en relativt lav kostnad, men svært stor effekt, sier Strandskog.  

Strandskog mener at de forsterkningene som er gjort av eksisterende støtteordninger for slike tiltak ikke virker godt nok.  

- Det er positivt at man har bevilget mer penger til Enova, men Enova har over flere år ikke klart å bruke opp pengene på tiltak til husholdningene. Dessuten var økningen i budsjettforliket med SV svært beskjeden målt i kroner og øre. Til tross for bred politisk enighet om at det er gode tiltak, så er den politiske viljen til å gjøre det til en stor og forpliktende satsing forsvinnende liten, avslutter Strandskog.

‍